February 21th, 2009
Stort krav: Hendelsesforløp, blind gruppevold episode 7. sept 2008 ved NHH
Situasjon:5 personer fra direksjonsmusikken tar meg med ut på gangen og lukker døren, fra et nachspiel jeg har vært på i over 2,5 time. Klokken er ca 0530, og alle må uansett ut av bygget før kl 0600 - for da skal streifvakt låse. Hvorfor ikke kaste ut han der som ikke har tilknytning til direksjonsmusikken før vi alle drar hjem?
Få minutter senere, hvor jeg forgjeves prøver å få en god grunn til at jeg ikke lengre er ønsket - bare for å innse at det ikke finnes noen grunn i det jeg uprovosert blir angrepet.
Og senere sparket av tiltalte i ansiktet mens jeg ligger forsvarsløs på gulvet.
Jeg anmelder forholdet etter først ha prøvd kjernestyret, men det var håpløst ettersom leder er nær venn av tiltalte. Bare det faktum alene at leder ikke sa seg innhabil i saken, men påsto derimot at det ikke skulle være noe problem, gjorde at jeg egentlig ikke hadde noe tillit til at kjernestyret ville kunne ordne opp. Det fikk jeg rett i.
Jeg gir forklaring, og senere gir et krav med ørten kvitteringer. Ikke på noe tidspunkt får jeg, eller blir tilbudt juridisk bistand. Neste jeg får er innkalling som vitne, samtidig som at jeg kan lese dette i avisen:
Voldstiltalt etter ny skandalefest
Det ble en blodig affære da nye og eldre studenter skulle sveises sammen på NHH.
Eneste jeg får vite er hvor og når jeg skal møte. Ingenting om hvem andre som skal vitne, hvem politiet faktisk har kallet inn til avhør, osv. Jeg er rett og slett bare et vitne, uten tilbud om juridisk bistand på noe tidspunkt.
Det viser seg da at politiet har avhørt bare de 5 som var ute på gangen. Noe jeg personlig mener er uhørt, ettersom de er alle venner og kan si nesten hva de vil. Når politiet på forhånd vet at dekkhistorien baserer seg inne på Rum hvor vi var minst 15 personer, og ikke ut i gangen - så må de vel for guds skyld klare å kalle inn flere enn bare de 5, ettersom det begrenser seg hvor mye de andre er villige til å lyve til politiet og i en rettssal (uansett hvor god tilknytning man har til direksjonsmusikken).
(Misleding av retten er tross alt straffbart)
Men nå var det så mye uklarheter og uoverenstemmelser mellom de 5 vitnene, at det ikke ser ut til å ha vært noe behov for å kalle inn flere vitner. Men akkurat det får vi et endelig svar på neste uke.
Når det gjelder kravet, så er et krav nettopp det: et krav. Hva man faktisk får utbetalt blir opptil retten å bestemme.
Jeg vil jo tro at folk er oppegående nok til å skjønne at det ikke ligger noen realistiske forventninger om at jeg faktisk skal få 36 mill, noe tiltalte uansett ikke har. Fondet for voldsskadeoffer har f.eks et tak på 2 mill, som nå blir økt til 4 mill.
Men når det uansett ikke er opp til meg hva jeg får i erstatning, så spiller det nesten ingen rolle hva jeg skriver i mitt krav. Men krever man 1 kr, så får man i alle fall ikke mer enn 1 kr. De dokumenterte kostnadene er grei, men min skjønnsvurdering blir uansett overstyrt av retten. Og retten må selvsagt ta hensyn til tidligere saker, og fremtidige saker - fordi hver sak legger ny presedens for fremtidige saker, og kommer da følgelig til å ta utgangspunkt i normal rettspraksis.
Så det er ingen som bestrider at 36 mill er et svimlende høyt tall, men det er som sagt bare et krav som har ingen relevans til faktisk utbetaling. Og da er vi inne på kjernespørsmålet, og det er hva man faktisk får. Når jeg har dokumenterte utgifter på 7.000 (inkluderer ikke utgifter etter kravet ble sendt), og tenkt at retten skulle pålegge tiltalte å betale 13.000 - da har jeg i praksis ikke fått noe erstatning.
Setter vi fokus på faktiske forhold, og ikke et krav som uansett ikke har noe å si for utfallet, sender man altså signal til samfunnet om at det er helt OK å utøve blind vold med overlegg - så lenge man dekker medisinske utgifter. Man signaliserer altså at dette må man bare fortsette med, og samtidig gjør samfunnet utryggere for hver eneste en av oss.
Som samfunnsborger mener jeg det derfor ville vært hårreisende når signaleffekten av en erstatning på 13.000 i all hovedsak sier at alle egentlig kan gjøre hva de vil uten nevneverdige konsekvenser, selv om det er gjort med 100% overlegg.
Jeg ville uansett ikke ha gjenopplevd det hele uansett hvor mye penger jeg ble tilbudt, tatt i betraktning den risiko som var involvert. Det er bare flaks at jeg fortsatt er i live, uten tilfelle av slag, hjernerystelse, synsproblemer, etc.
Så det finnes ikke noen riktig erstatningssum, siden jeg uansett ville vært foruten hele episoden som jeg overhodet ikke ba om, eller gjorde noe for å skape. Men sett fra et samfunnsperspektiv bør erstatningen ligge et sted der det svir for utøvende, slik at han forhåpentligvis tenker seg om 2 ganger neste gang en liknende situasjon skulle dukke opp.
Når jeg først har levert et slikt krav, og BA dukker opp i rettsaken - og er tilstede da tiltalte blir spurt om han erkjenner erstatningssummen. Ja, da var allerede katten ute av sekken. Jeg har ingenting å skjule, og har klokketro på at rettferdigheten vil seire til slutt - så jeg gikk med på å bli avbildet vel vitende om at BA ville skrive om meg uansett om de tok bilde eller ikke. Da de ringte for å høre om de kunne ta noen bilder, ble jeg samtidig spurt et par spørsmål.
Jeg hadde overhodet ikke forventet at det skulle skje så lite i Bergen den dagen at jeg havnet på forsiden, og heller hadde jeg ikke forventet at det skulle skrives en NTB melding. Forrige artikkel i BA var det jo ingen som reagerte på. Siden et krav har liten verdi i seg selv, ettersom retten har siste ordet, så må jeg si at det er overraskende at det blir slått større opp enn det faktum at det forekommer blind, uprovosert gruppevold ved NHHs egne lokaler!